Den lille forandringen

 

Endelig gjorde jeg det. Jeg kjente hendene mine var klamme og pulsen min steg, imens jeg satt og så på meg selv i speilet som var plassert rett forran meg. Så kom frisøren bort, og det føltes som skikkelig "slow motion" når hun kom nærmere og nærmere. Eneste tanken som var i hodet mitt var " tørr jeg dette?". Jeg er 16 år og har aldri i livet mitt helfarget håret mitt på noe vis, eneste jeg noen gang har gjort er lysere striper gjennom håret mitt, men denne gangen var det annerledes. Nå var det på ekte, at jeg skulle farge håret mitt brunere og mer mørkt. Ikke i en tanke om " kanskje jeg passer til det" eller si jeg bare har lyst på det, for nå gjorde jeg det. Og resultatet ble så mye bedre enn det jeg kunne se for meg det skulle bli.


 

Jeg og veninnen min gikk på spontantur uten noen tanker i forveien om hvordan vi skulle komme oss hjem eller hva vi skulle finne på når vi kom fram til byen. Jeg hadde sagt en stund at jeg hadde en liten tanke om å endelig tørre å ta en forandring, og manne meg opp til å tørre å sette meg på frisørstolen uten å avlyse dagen før. Så hun var så smart å kom på at det var drop in timer hos en veldig bra frisørsalong der vi skulle, så vi ble enig om en avtale om det var ledig time tar jeg drop in time, og setter meg ned uten å rekke å få den usikre følelsen " er du helt sikker på dette?", men hvis det ikke var ledige timer så var det kanskje bare ikke ment at det skulle skje. Men som dere ser ble resultatet at jeg gjorde det, og jeg angrer ikke et sekund






 

2 kommentarer

Iselin Renée

17.03.2016 kl.14:16

Det ble kjempe fint :)

Josefine Karen

24.03.2016 kl.15:52

Iselin Renée: Tusen takk :)

Skriv en ny kommentar

Legg meg til som venn

Josefine, 17 år


Kontakt


josefinekaren@hotmail.com


Kategorier



Arkiv




gratisdesign av Tonjemt
hits